Kronisk sykdom
Kroniske sykdommer er et samlebegrep som brukes om sykdommer som varer over lang tid, gjerne mer enn ett år. Mange kroniske sykdommer blir man aldri helt frisk fra. Slike sykdommer kan lindres og kontrolleres med legemidler og regelmessig behandling.
Diabetes
Diabetes, også kjent som sukkersyke, er en type kroniske sykdommer som kommer av at kroppen ikke produserer nok insulin, eller at insulinet ikke virker som det skal. Insulin er et hormon som sørger for at blodsukkeret i kroppen ikke blir for høyt. Når man har diabetes, er derfor nivået av sukker (glukose) i blodet høyere enn det skal. Symptomer på diabetes kan være økt tørste og vannlating, slapphet eller hyppige infeksjoner.
Overvekt, høyt blodtrykk og kolesterol
Overvekt og fedme øker risikoen for å utvikle diabetes type 2, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og en rekke andre hjerte-, kar- og livsstilssykdommer. Sunt kosthold, vektreduksjon og regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen. Dersom kostholdsendring og trening ikke har ført til nødvendig vektnedgang, kan medisinsk vektreduksjon være nødvendig.
Høyt blodtrykk, også kalt hypertensjon, skader blodårene over tid og øker faren for hjerteinfarkt, hjerneslag, øyeskade og nyreskade. Blodtrykket påvirkes av alder, arv, mosjonsnivå, inntak av tobakk og alkohol, stress og livsstilsvalg. De fleste merker ikke at de har høyt blodtrykk; derfor kan årlige helsesjekker hos lege avdekke dette.
Kolesterol er en type fett som finnes naturlig i kroppen og i matvarer. Det finnes to typer kolesterol: LDL-kolesterolet, som ofte kalles dårlig kolesterol, og HDL-kolesterolet, ofte kjent som godt kolesterol. For mye LDL-kolesterol kan føre til plakkdannelse i åreveggene og øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Ofte kan sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet regulere kolesterolet. Dersom dette ikke fungerer, brukes kolesterolsenkende medisiner.
Stoffskifte
Skjoldbruskkjertelen, også kalt thyreoidea, sitter ved strupehodet og produserer stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og triiodthyronin (T3). Disse hormonene regulerer blant annet humør, energinivå og vekt, og er en viktig del av vår fysiske og mentale helse. Endringer i denne hormonproduksjonen fører til stoffskiftesykdommer, som oppdages ved blodprøver og må behandles med medisiner.
Ved høyt stoffskifte, også kalt hypertyreose, produserer skjoldbruskkjertelen for mye tyroksin. Denne sykdommen oppstår som regel blant personer mellom 20 og 40 år og har symptomer som hjertebank, rastløshet, tretthet, slapphet, skjelving, svetting og plutselig vektnedgang til tross for god matlyst.
Ved lavt stoffskifte, også kalt hypotyreose, produserer skjoldbruskkjertelen for lite tyroksin. I tidlig fase av sykdommen kan man være helt uten symptomer, for så å få flere symptomer samtidig. Dette kan være muskelsmerter, leddsmerter og hovne ledd, svimmelhet, øresus, tørr hud, sprø negler og stemmeforandring i form av heshet. Det er også vanlig å føle seg nedstemt og tiltaksløs og få økt søvnbehov.
Astma
Astma er en kronisk lungesykdom som fører til langvarig betennelse eller irritasjon i luftveiene. Det kan gi plager som hoste, tungpust, og at det piper når man puster. Astma kan virke begresende på aktivitetsnivået. Gjennom korrekt utredning og behandling kan man kontrollere astmaplagene og forbedre livskvaliteten.
Revmatiske tilstander
Revmatiske sykdommer eller tilstander, også kalt revmatisme, er et samlebegrep for en mengde tilstander og muskelskjelettsykdommer som rammer ledd, muskler, sener, senehinner og nerver. Dette kan for eksempel være artrose, senebetennelse, leddgikt, fibromyalgi eller urinsyregikt. Mange revmatiske tilstander er autoimmune, noe som betyr at kroppens eget immunsystem angriper friske celler og vev. Symptomene på revmatiske sykdommer varierer, men kan ofte kjennetegnes ved ledd- og muskelsmerter, hevelser, stivhet og bevegelsesvansker.